Det globale temperatur problemet

I de fleste medier kan vi se påstanden om at den globale temperaturen er økt med over 1°C ifht førindustriell tid. Men er det et riktig bilde av klodens feber? Mye tyder på at benyttede måledata er for høye.

I 2009 ble plasseringen av 860 av 1221 landbaserte målestasjoner tilhørende amerikanske NOAA, kontrollert og dokumentert. 89% av nevnte stasjoner, som bla måler temperatur, bryter med NOAAs egne retningslinjer (punkt 3.1) for hvor og hvordan slike målestasjoner skal settes opp.
Amerikanske myndigheter har godkjent rapporten og dens innhold. GAO ( Government Accountability Office ) skriver bla;
«NOAA does not centrally track whether USHCN stations adhere to siting standards and the requirement to update station records, and it does not have an agencywide policy regarding stations that do not meet its siting standards.
NOAA påstår, dog uten å fremlegge dokumentasjon, at de har korrigert måleverdiene for disse stasjonene.

Resultatet er at avleste temperaturmålinger er for høye og gir et ukorrekt bidrag til grunnlaget for globale temperaturmålinger. Målestasjoner som er plassert ihht nevnte retningslinjer gir kun halvparten av den påståtte temperaturøkningen i USA.

Nå i 2022 ble stasjonene, det kontrollerte antallet er nå oppe i 1007, kontrollert på nytt. Resultatet er enda mer nedslående enn tidligere da antallet stasjoner som gir for høye måleverdier nå er hele 96%.

Bildet er hentet fra surfacestation.org
Så mange som 64.4% (oransje punkter på kartet over) av stasjonene gir opp til 5% for høye måleresultater.

Satellittbaserte målinger viser derimot at pausen i global oppvarming fortsetter.

Graf hentet fra; https://wattsupwiththat.com/2022/08/02/the-new-pause-lengthens-to-7-years-11-months/

Når amerikanske måleresultater går for å være «de beste i verden» kan det vel settes veldig store spørsmålstegn ved korrektheten til andre lands bidrag i den globale databasen for måleverdier av temperatur.

El-biler er ikke så klimavennlige?

Elbiler genererer små lokale utslipp, men derimot er utslippene store i produksjon. Det er fremstillingen av batteriene som genererer mesteparten.

Først etter 78.000 km slipper elbilen ut mindre CO2 enn naboens bensinbil, skriver TV2.

Reglene blir strengere og bilprodusenter jobber for å omstille seg. Det har ført til en stor vekst i antall produserte hybridbiler og elbiler. Det reduserer utslippene lokalt, men globalt er situasjonen annerledes. Det er produksjon av batteriene er svært forurensende, og lading av biler bidrar også til utslipp, om strømmen kommer fra fossilt brensel.

Som eksempel brukes elbilen Polestar 2. Ved å produsere den vil det gi et utslipp på 26 tonn CO2, i motsetning til Volvo XC40 som under produksjon slipper ut kun 14 tonn CO2. For å innhente dette gapet må elbilen kjøre 78.000 kilometer.

Tallene tar utgangspunkt i en livsløpsanalyse, som omfatter utslipp fra materialproduksjon, bilproduksjon og logistikk, bilens bruksfase og avhending.

Les også: Forskere mener Norge bruker «hundrevis av milliarder» på klimatiltak som virker mot sin hensikt og gir økte CO2-utslipp

Tallet 78.000 kilometer gjelder kun bruk i Europa. Globalt må elbilen kjøre 112.000 kilometer, før den genererer lavere utslipp enn fossilbiler. Om man kun lader med vindkraft, går tallet ned til 50.000 kilometer.