Den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen (AMOC) frakter varmt overflatevann nordover fra subtropene Sør-Atlanteren (med innflytelse fra Agulhas-strømmen nær Sør-Afrika som sydligste inngangspunkt) til det subpolare Nord-Atlanteren (nordligste punkt rundt Grønland og Norskehavet, der vannet synker). Basert på studier av vannparcelers bevegelser (Lagrangian supertrajectories), tar det minst 4 år, men de fleste parcelene 30–40 år å fullføre denne nordgående reisen i overflategrenen.

Dette tilsvarer omtrent 10 958 til 14 610 dager (beregnet med 365,25 dager per år for å inkludere skuddår).

Golfstrømmen starter i Mexicogolfen og strekker seg nordover langs USAs østkyst, deretter som Nord-Atlantiske strøm nordøstover mot Europa, før den delvis grener seg nordover som Irminger-strømmen og Nord-Atlantiske driv, som bringer varmt vann til områdene rundt Grønlands østkyst og inn i det nordlige Atlanterhavet. Den nordligste påvirkningen på Grønland skjer via disse grenene, der vannet bidrar til dypvannsdannelse i Grønlands-, Island- og Norskehavet (GIN-havet).

Den totale lengden på denne banen fra Mexicogolfen til det nordlige området ved Grønland er omtrent 10 000 km. Dette inkluderer den klassiske golfstrømmen (ca. 5 000–6 000 km til Grand Banks ved Newfoundland) pluss utvidelsene nordøstover.

Denne lengden er basert på standard beskrivelser av strømmens fulle meridional nordgående sti, der den ultimate synkningen skjer mellom Grønland, Island og Norge. Kortere segmenter (f.eks. bare USAs kyst) er betydelig kortere, mens den fulle gyren rundt Nord-Atlanteren er lengre (ca. 17 000 km).